Merket og faget har ulike roller
Merket viser aktiviteten din: poeng, nivåer, quiz og steder du har undersøkt. Naturfaget organiserer kunnskapen i fagområder, emner, metoder og lærekapitler.
Natur blir ikke tildelt fordi et sted er grønt eller vakkert. Det må finnes en konkret naturfaglig inngang – for eksempel en organisme, et kjennetegn, et habitat, en fysiologisk tilpasning, et vassdrag, et geologisk materiale, en klimavirkning eller et forvaltningstiltak.
Alle tolv Natur-områder er materialisert og auditert
De seks opprinnelige miljøkapitlene og de fem biologikapitlene fra fase 1 og 2 er bevart. Sluttfasen materialiserer nå også Sopp, lav og mikroorganismer og utvider Geologi og naturhistorie med jordas indre, platetektonikk, vulkanisme, jordskjelv, stratigrafi, geokronologi, fossiler og dyp tid.
Natur står dermed som audited og complete: 12 av 12 canonicale fagområder har operativt innhold, og ingen områder står igjen som required_gap eller partial_materialized.
Tolv canonicale fagområder
Økologi og økosystemer
Bestander, habitater, næringsnett, energiflyt, stoffkretsløp, forstyrrelse, suksesjon og økosystemfunksjon på land, i ferskvann og langs kysten.
Artskunnskap og systematikk
Klassifikasjon, taksonomi, fylogeni, artsbegreper, kjennetegn, bestemmelsesnøkler og hvordan usikker artsbestemmelse dokumenteres.
Evolusjon og biologisk mangfold
Mutasjon, genetisk variasjon, seleksjon, drift, genflyt, tilpasning, artsdannelse, koevolusjon, utdøing og biogeografi.
Botanikk og vegetasjon
Planteanatomi, fotosyntese, transport, vekst, formering, livssykluser, hovedgrupper, plantebestemmelse og vegetasjonstyper.
Zoologi og dyreliv
Virvelløse dyr, insekter og andre leddyr, fisk, amfibier, reptiler, fugler og pattedyr – med kroppsplaner, atferd, formering og tilpasninger.
Sopp, lav og mikroorganismer
Soppceller, hyfer, mycel, formering, lavsymbiose, bakterier, arkéer, mikrobiell metabolisme, nedbrytning, mikrobiomer og biogeokjemiske kretsløp.
Organismebiologi og fysiologi
Energiomsetning, respirasjon, transport, vannbalanse, temperaturregulering, sanser, nervesystem, bevegelse, ernæring, hormoner og reproduksjon.
Vann og hydrologi
Nedbørfelt, grunnvann, elver, bekker, innsjøer, våtmark, avrenning, flom, sedimenttransport, vannkjemi og vannkvalitet.
Klima og atmosfære
Atmosfærens oppbygning, vær og klima, energibalanse, karbonkretsløp, klimaendring, ekstremhendelser, sårbarhet og klimatilpasning.
Geologi og naturhistorie
Mineraler, bergarter, jordas indre, bergartenes kretsløp, platetektonikk, vulkanisme, jordskjelv, stratigrafi, geokronologi, fossiler, istider, erosjon og landskapsdannelse.
Urban økologi
Byens arter, jord, vann, varme, trær, parker, grøntdrag, fragmentering, brukspress, naturkontakt og sosial tilgang.
Miljøpåvirkning og forvaltning
Forurensning, miljøgifter, naturinngrep, vern, konsekvensutredning, restaurering, miljøovervåking, miljørettferdighet og forvaltningsansvar.
Slik arbeider Natur
- Start i organismen, materialet, stedet eller fenomenet. Beskriv hva som faktisk kan observeres, bestemmes eller måles.
- Velg riktig faglig nivå. Et artskjennetegn, en fysiologisk prosess, en bestand, et økosystem og et landskap er forskjellige forklaringsnivåer.
- Velg riktig metode. Bestemmelsesnøkkel, feltkartlegging, mikroskopi, fysiologisk måling, hydrologi, geologisk analyse og tidsserie svarer på ulike spørsmål.
- Kontroller kilden. Artsfunn, eksemplarer, kart, målinger og vedtak må ha dato, metode, avgrensning og kjent usikkerhet.
- Forklar mekanismen. Koble funnet til slektskap, fysiologi, livssyklus, habitat, energiflyt, kretsløp, geologisk prosess eller forvaltning.
Hva teller som belegg?
- kvalitetssikrede artsfunn, eksemplarer, bilder og bestemmelsesgrunnlag;
- herbarier, museumssamlinger, genetiske data og faglige bestemmelsesverk;
- feltmålinger og laboratoriedata med dokumentert sted, tidspunkt, enhet og metode;
- geologiske, hydrologiske, klimatiske og biologiske kart og dataserier;
- forvaltningsplaner, vedtak, konsekvensutredninger og tiltaksrapporter;
- forsknings- og institusjonskilder som kan inspiseres.
Teori og begreper brukes til å tolke dokumentert materiale. De skal aldri erstatte kilden til faktapåstanden.
Fra kjennetegn til naturens systemer
De første spørsmålene handler om konkrete kjennetegn, organismegrupper, materialer, former, vannveier og målinger. Deretter kobles funn til funksjon, livssyklus, slektskap, miljøkrav og prosesser. På høyere nivå vurderes usikkerhet, tidsskala, evolusjon, systemeffekter, forvaltning og mulige konsekvenser.
Åpne Naturfaget for å utforske 77 materialiserte emner, 51 metoder og tolv redigerte kapitler. Alle tolv canonicale Natur-områder er nå materialisert og auditert.